Atten år om to dager.
Vel, Marie ville egentlig at jeg skulle skrive litt om forrige helg, noe jeg ikke har fått somlet meg til å faktisk gjøre, so here we go.
Det ble nok ingen skadefryd på Marie, for det var ikke så ille. Jeg skulle på en innflyttingsfest til en venninne, dèt høres vel ikke så ille ut? Vel, grunnen til at jeg var litt negativ var at foreldrene mine skulle være. Det ville være mange voksne der, noe jeg synes er litt ubehagelig når det er en fest (eller “fest”) Dessuten visste jeg at jeg ikke kom til å kjenne noen av de unge som var der, så jeg hadde ikke høye forventninger for å si det sånn. Men jeg prøvde meg på PMI- positiv mental instilling (Det lært jeg på jobben, den gamle jobben).
Den første timen visste jeg virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, venninna mi måtte gjøre litt mer i stand og jeg ble stående midt på gulvet mens jeg kikka meg nervøst rundt å prøvde å få oversikt over situasjonen. Det endte med at jeg satte meg i soffan, hvor de andre vennene hennes også satt. Der satt jeg og hørte på hvor søt puta var, hvor feit katta var, hvor fint huset var, om at han som også skulle komme snart ikke visste om han hadde tatt riktig buss eller ikke, om hvor fint de hadde det i Nicaragua, om at ho ene ikke ville ha besøk tilbake av hun som hun bodde hos (ho kunne visst ikke engelsk, og de sa at hun virka “litt tilbakestående”) og om hvor søt puta var.
Vel kvelden gikk, og folk ble mer og mer berusa. Mens vi mindreårige gikk fra og tilbake og tok vin, baileys og andre alkoholholdige drikker, noen merka det ikke, for andre var det greit. Vi blir jo tross alt atten i år da, dessuten er de ikke er så naive at de tror vi aldri har drikki før. Men koslig, det var det.
I går hadde Marie bursdag, atten år, og jeg dro innom med gaven hennes. Jeg tror hun ble glad. Jeg kjøpte et bur og en fugl. Fuglen heter Sigvard Finken (eller Finken Sigvard) og er svart. Det som er så fint med Finken er at han er så lett å passe på; han trenger ikke mat, ikke vann, bæsjer ikke og vekker deg ikke tidlig på morrakvisten med kvitring. Men godt selskap, det er han. Jeg gav ho også en vase som hadde vært min farmors, jeg synes ikke den var så fin, men Marie hadde sagt at hun likte den kjempegodt, så da gav jeg den til henne også. I tillegg hadde jeg lagd en kollasj(?) i dårlig kvalitet, men hey; det er tanken som teller! Denne kollasjen var fylt med bilder av Marie, Marie med venner, venner, Vicky, øl, Lenin, Thåström, Macgyver og Bjørneboe. Jeg følte litt at jeg trengte meg på der jeg kom på bursdagen hennes, for kort etter jeg kom var det kaker og is med kjernefamilen og Gome. Men siden det var dekket på til meg også regner jeg med at jeg var velkommen (eller?). Kaka som Gome hadde lagd var kjempe god, men jeg orka ikke mer enn ett stykke. Jeg fikk også gaven min, selvom jeg ikke har bursdag helt enda, men Marie ville se reaksjonen min. Jeg elsker gaven min. En jækla fet rød veske som det står Alf på, en rød lykt for telys, en søt liten boks som jeg kan ha leker i og en japp sjokolade.
Marie tægga meg en eller annen gang tidligere denne uka og sånn jeg forsto det så var det x antall sanger som er på topp på Lastfm som jeg skal skrive opp? Dette er altså mine:
Jeg tagger ikke Marie tilbake det blir for dumt, og siden jeg kun kjenner en annen blogger så får jeg tagge ho. Hun er ingen aktiv blogger, tror hun har “lagt opp”, så det blir nok ingen respons. Ikke tror jeg hun leser her heller, men uansett; jeg tagger Gitte.
